Her vil innsendte meldinger fra deg som medlem eller fra andre besøkende til websiden vår komme....kanskje.
For epost med bildevedlegg, bruk:  sportsklubbenmotvind@gmail.com


26.08.08
Med tanke på de prestasjoner som omtales på disse sidene,
foreslår jeg å endre, eller legge til et nytt slogan i forbindelse
med MOTVIND logoen, nemlig:

"Dårligst når det gjelder"

Det eksisterende slagordet, "fight against age" får selvfølgelig stå i fred, eller forbeholdes de i klubben som er i klassen eldre senior, altså 50+

De yngste må etterhvert få velge sitt eget slagord, så her har jeg ingen innspill...nei, nei Morten, dette gjelder ikke deg....

Er dette noe for styret/årsmøtet?

Mvh Gunnar Hansen, aktiv&dårlig

------------------------------------------

09.07.08
Kort sluttrapport fra Terje & John etter fullført
Trondheim - Oslo

Se ellers under "nyheter for små reportasjer fra medlemmenes treningsturer,
har du selv vært ute og trillet, send inn bilder og tekst til sportsklubbenmotvind@gmail.com
og vi legger alt ut forholdsvis usensurert....

-------------

Undertegnede var i fin form etter målgang mens resten av deltakerne,
dvs. John hadde problemer å holde på mageinnholdet til utpå formiddagen
søndag.

Turen starta bra med knallvær helt til ei sky med regnskur av
dimensjoner tømte seg på Ulsberg.  Opp mot Dovre lå jeg på halen og
samla litt krefter til karen forran meg gikk i asfalten, jeg styrte unna
i grøfta.  Prøvde sammen med en annen kar å kjøre meg inn til hovefeltet
men han hadde krampe i beina og vi måtte roe litt.  På tur ned mot
dombås var vi i ferd med å spise inn resten av laget bnak matbilen da
jeg punkterte.  Deretter ble det sololøp sammen med en til før vi la oss
åpå hjul bak TVK sin 16 timers gruppe.  med mitt hell ble det ny
punktering etter 5 mil.  Etter det ble det et reint turritt.  Fint vær
hele veien men litt kaldt på slutten. 

John hadde nok sykla på 18 timer hvis ikke gruppa var så ulikt trent.

Satser på nytt forsøk neste år med mål om raskere tid.

Tohjulingene Terje og John

-------------------------------------


18.06.08
Denne gangen gir vi headline til rapporten fra årets proffgruppe som avgir sin siste rapport før Trondheim-Oslo
Vanligvis ville slike rapporter bli gjemt bort under "Fra medlemmene og andre" men vi syntes denne lidelseshistorien var ekte førstesidestoff.
Resten av oss veltrente Motvinderne ønsker god tur, der vi på starttid fortsatt ikke har tenkt på å stå opp.
Selvfølgelig kommer det en sluttrapport fra talsmannen når han er utskrevet fra rekonvalesenshjemmet etter arrangementet.
Kanskje med bilder også?


------------------------------------------

Proffgruppa i Motvind satser ikke på rekord i år!




Etter en lang oppkjøring er det i helga klart for deltakelse i den 42.utgaven av styrkeprøven.
Hele våren og sommeren har vært en stor styrkeprøve, spesielt for Terje
som to ganger har gått i bakken med et stort brak, med tilhørende
brister i bein.

John har fått treningsforbud i deler av forberedelsene. Årsaken var at
hans bedre halvdel fant det fornuftig å bli gravid med termin to uker
før start.  Bjarne (eller hans halvdel)fant ut at det var lurt å
starte selvbygging av hus under forberedelsene.  Terje har fått gult
kort fra sin bedre halvdel.  påstanden er at det er brukt for mye tid på
sykling, og han har fått spørsmål om han skal fortsette med sykling
etter 21. juni.

Resultatet av alle krøllet i oppkjøringa er at Terje sykler alene i 16
timers gruppa, John i 18 timers gruppa mens Bjarne blir stående med
nesen nede i byggegropa og mure grunnmur. 


Siste oppkjøring var deltagelse i Fjorden rundt der John og Terje stilte
til start.  Terje kom i mål, mens John måtte ha førstehjelp etter en
lungekolaps.  Han er nå friskmeldt og laglegen har nå gjort han klar
klar for den store oppgaven.

Vi foretrekker å sykle i kjede, men dette viste seg vanskelig å få til i
klubbsammenheng.  Kort kjede med en eller to deltakere fra Motvind.  Vi
har derfor meldt oss på i Team 3T med omlag 20 andre i hver av de to
gruppene.  Start for 16 timersgruppa blir lørdag kl. 07.25.  Målet er å
bli blant de ti beste i lagkonkurransen.  Start i 18 timers gruppa er
kl. 08.45.

Nå gleder vi oss til såre rumper, stive muskler og vont i vondten.  Vi
ønsker oss selv lykke til på veien.

På vegne av proffgruppa. 

Terje Svaan
pressetalsmann for John, Bjarne og Terje









Her er en lengre rapport fra våre bedre trente åndsfrender i Ramme Alvor SK som har vært på treningsleir i Spania i mai

Her kommer en (liten) rapport fra vårt nylig avsluttede ferieopphold i
> Spania, med hovedvekt på syklingen som foregikk i den forbindelse. Til
> dere som jeg vet har ventet utolmodig på dette, beklager jeg at jeg
> har brukt såpass lang tid på å lage rapporten. Hovedgrunnen skyldes at
> det har tatt tid å la stigningene "synke ned" og finne frem til de
> objektivt riktige poengsummene. Det ville vært fryktelig lett å bare
> buse ut med en eller annen umiddelbar score, men skal dette ha noen
> varig verdi er det viktig å la ting modne og veie frem og tilbake i
> forhold til andre, mer kjente stigninger - Pico Veleta vs.
> Trollstigen, Mirador Cabra Montes vs. Nalfarhøgda osv.
>
> Vi hadde base i Nerja, en liten by seks mil øst for Malaga, altså på
> motsatt side i forhold til Costa del Sol, på en kystlinje som
> forsøksvis er blitt kalt Costa Tropica. Nerja ligger på grensen mellom
> provinsene Malaga og Granada, der fjellkjeden Sierras de Tejeda stuper
> ned i havet, og med bare fem, seks mil til foten av de mer kjente
> Sierra Nevada-fjellene. Jeg hadde på forhånd lest rapporter bl.a. fra
> Bærum- og Omegn Sykkelklubb (BOC), som hadde vært på treningsleir på
> Costa del Sol (Marbella), og klaget over vansker med å finne
> sykkelvennlige ruter i nærområdet.

Det var definitivt ikke tilfellet i
> Nerja. Det er i ferd med å anlegges en autostrada fra Malaga via
> Motril til Almeria, og biten forbi Nerja, et par kilometer inn i
> landet, er ferdigstilt. Det betyr at den tidligere kystriksveien nå
> har et meget behagelig og sykkelvennlig trafikktrykk. Vestover fra
> Nerja er veien bortimot paddeflat i mange mil innover mot Malaga, for
> dem som liker sånt, og innbyr til fin og rask flyt. På østsiden av
> Nerja, der fjellene virkelig møter havet, klorer kystveien seg mer
> fast der det er feste og beveger seg opp og ned i noe som kanskje kan
> ligne fartsdumpene i Trondheimsfjorden Rundt, som Alf-Egil er så glad
> i. Et gunstig område for styrketråkk, med utsikt ned til vakre, vilde,
> innbydende badestrender som er en del av et naturvernsområde og fredet
> for utbygning. Velger man den tredje muligheten, å sykle veien
> nordover fra byen, får man bratte bakker og høy puls opp til landsbyen
> Frigiliana (se nedenfor).
>
> Og la meg si en ting: Asfalten i Andalucia er stort sett av en annen
> verden når man er vant til å drive og humpe rundt i Trondheimsområdet
> med hjertet i halsen. Med et unntak inneholder rutene jeg beskriver
> kremasfalt uten så mye som en eneste sprekk og et eneste hull - det
> var helt eksepsjonelt nydelig med mine smale hjul.
>
> Den første uken var vi sammen med våre gode Hellesylt-venner
> Anne-Cecilie Johnsen og Olav Ringdal, og Olav hadde også medbragt sykkel.
>
> OK, nok prat, her er stigningene, poengene og begrunnelsene:
>
> *Mandag 28/4: Alpejarras Scenic Route: Orgiva (450 moh) - Capileira
> (1450 moh)
> Fakta: Stigning: 1000 moh., lengde: 18 km., snittlutning: ca. 6%.
> Karakter: 90 poeng
> *Allerede to dager etter vi kom frem, dro vi på heldagsutflukt til
> Alpejarras, det kjente området ved Sierra Nevadas sydskråning med
> Spanias høyest beliggende småbyer - totalt en femten, tjue småbyer som
> gjennom historien har skaffet seg berømmelse både gjennom å ha vært
> kjerneområde først for mauriske motstandsbevegelser og siden for
> kommunistiske motstandsbevegelser, og gjennom å produsere Spanias
> beste serranoskinke samt andre spekematdelikatesser. Den mauriske
> innflytelsen er fremdeles sterk her, og småbyene er helt ekstremt
> estetisk hvite mot fjellandskapet.

> Etter en lett, men helt utsøkt gazpacho i Orgiva monterte Olav og jeg
> syklene og tråkket oppover. Første følelse av spansk asfalt, og
> følelsen kom umiddelbart, asfalten var slående god, og veien slynget
> seg fint oppover skråningene. Jevn syv, åtte prosents stigning de
> første åtte, ni kilometerne innbød til rytmisk bakkesykling. Passerte
> så et høydedrag på ca. 1000 moh. der den berømte Poqueira-kløften
> åpenbarte seg, en dyp og dramatisk fjellkløft, og på andre siden av
> kløften så vi nå de krittvite konturene av Alpejurras tre mest kjente
> småbyer - Pampaneira, Bubion og Capileira. Veien gikk nå helt slakt,
> med små opp- og nedoverbakker i fem kilometer langs venstre side av
> kløften. En steinbro etter rundt 13 km. (ca. 950 moh) tar oss over fra
> venstre til høyre siden av kløften og markerer begynnelsen på den
> fantastiske avslutningen av denne stigningen. Den smale veien går i
> åtte til ti prosent stigning og passerer midt gjennom de tre byene -
> først Pampaneira (1050 moh), så Bubion (1300 moh) og Capileira (1450
> moh). Olav og jeg dro på friskt dette siste stykket, og jeg fikk den
> helt store Vuelta-følelsen opp gjennom bebyggelsen. I mitt hode sto
> det virkelig tusenvis av barn og bestemødre og dyttet oss frem her, og
> resturanteiere og røvere bød oss på styrkedråper av uvisst innhold.

> Postscript: Vi avsluttet stigningen lykkelige og svette i Capileira og
> ble gjenforent med våre familier til litt sightseeing, shopping og
> lunsj nr. 2 som bl.a. inneholdt den andalusiske varianten av
> blodpølse, samt serrano mm. Imidlertid fortsetter asfalten, så langt
> jeg har bragt det på det rene, tre km. til, opp til 1700 moh. Videre
> går det grusvei, som kanskje er syklebar med racer, opp til 2200 moh.
> På kartene ser jeg at man her virkelig er i serpentinerland. Denne
> delen av veien er stengt for ordinær trafikk, men småbusser går her om
> sommeren og frakter fjellfolk inn i Sierra Nevada. Det går også en
> antagelig ganske god sti ("kjerrevei"?) videre fra grusveien (den er
> markert på Google Maps og på Michelin-kartet mitt) helt til toppen av
> Pico Veleta. Det betyr i så tilfelle at det utfra det jeg har synfart
> skal være mulig å sykle med terrengsykkel helt fra havet til toppen av
> Pico Veleta i en sammenhengende stigning, altså en stigning på 3400 moh.
> Postscript 2: Jeg fikk ti minutters forsprang på Kristin ned igjen, og
> det tok tre mil før hun tok meg igjen.
>
> *Onsdag 30/4: Granada (680 moh) - Pico Veleta (3400 moh (oppnådd 3100
> moh))
> Fakta: Stigning: 2720 moh (gjennomført 2400 moh), lengde 45 km.,
> snittlutning: 6.2 %
> Karakter: 96 poeng
> *Sykkelmessig - altså, dersom du er interessert i sykkel, dvs. det det
> virkelig er interessant å bruke den til - er det en ting som gjelder
> når man er i den sørlige delen av Spania, og det er Pico Veleta. Pico
> Veleta: Europas desidert høyest asfalterte vei (til sammenligning: nr.
> 2: Ötztaler Gletscherstrasse, Østerrike, 2803 moh.). Europas største
> (høyeste) sammenhengende stigning (til sammenligning: nr. 2: Stelvio,
> Italia (2500 moh.). Stelvio har litt lenger sammenhengende mote målt
> fra bunnen av dalen, rundt 48 km.

> Det var 30/4 det skulle skje. Vi hadde kommet til Granada kvelden før,
> og planen var at Olav og jeg skulle sykle Pico Veleta mens familiene
> våre skulle gjøre Granada og Alhambra. Vi startet ut fra Granada litt
> over ni i meget behagelig sykkelvær, morgenkjølig, 14, 15 grader. Det
> var skyfri himmel, og fra Granada så vi toppen av Pico Veleta snøhvit
> og fin tindrende klart, men høyt og langt mot syd. Et ubegribelig
> vakkert skue, som ga utkjøringen fra Granada et andektig preg. De
> første ti kilometrene til Cenes de la Vega, en by på ca. 10000
> innbyggere, gikk slakt og rolig oppover til 900 moh., behagelig
> sykling på rolig trafikkert vei. Der stoppet vi for frokost og
> bunkring, og svingte etterpå inn på hovedveien opp mot skistasjonen.
> Vi mistet nå Pico Veleta av syne for en lang periode, veien går i
> skråningen til en rygg nord for Veleta, og man ser ikke toppen igjen
> før ved 2100 moh. Hovedveien etter Cenes er ikke spesielt trivelig
> eller attraktiv frem til 1350 moh., bred, nesten autostradapreget vei
> oppover skråningene med mye tungtrafikk, som heldigvis tok til høyre,
> sannsynligvis mot et gigantisk steinbrudd, ved, som sagt, 1350 moh.
> Etter dette ble alt så meget bedre. Veien slynget seg på skrå østover
> skråningen. Landskapet var meget grønt, liene kledt med høy eike- og
> pinjeskog. Veien var fremdeles meget god, en del småbiltrafikk gikk
> tydeligvis oppover mot Pradallano selvom det var midtuke og off-season
> (skianlegget hadde stengt en uke tidligere). Ved utsiktspunktet
> Mirador de las Viboras stoppet vi og etterfylte drikke, og valgte
> "bakveien" opp mot skistasjonen (som ender opp på toppen av Pradollano
> (2500 moh), mens den andre går til bunnen og "sentrum" av Pradollano
> (2300 moh.)). Nå begynte vi også å ta igjen syklister som begynte å
> "få det", noe som selvsagt ga ekstra innspirasjon. Samtidig følte vi
> også at vi måtte kjøre på litt ettersom vi hadde fått beskjed om at
> våre familier ("støtteapparatet") ikke hadde fått billetter til
> Alhambra og katedralen var stengt for publikum. Men høyden begynte å
> merkes. Vi mente vi hadde passert 2000 moh flere ganger før skiltet
> dukket opp, samme gjentok seg ved 2250 moh og 2500 moh (det var skilt
> for hver 250 moh). Men motivasjonen var definitivt høy og evnen ikke
> verst. Fra 2100 moh. åpenbarer Picoen seg i all sin velde, og det var
> en knalldag å sykle på. Ikke en sky å se, rundt en topp som veldig
> mange dager av året er innhyllet i sitt eget lokale skysystem.
> Passerte et følge på åtte britiske syklister på 2300 moh., god
> følelse. Vi passerte Pradallono, og lot oss overraske av det som nok
> må være Europas høyest beliggende friidrettsbane, et toppmoderne
> anlegg høyt oppe i fjellene. Jeg gjorde meg noen tanker om hvilke
> tider man kunne fått på 10000 meter skøyter dersom banen hadde blitt
> islagt. Ved det astronomiske observasjonstårnet på 2650 moh. stopper
> den ordinære bilveien. Veien derfra en kun for alpinanleggets folk,
> samt småbusser som om sommeren frakter fjellfolk opp på 2900. Veien er
> nå definitivt mye dårligere, men det ER asfalt (i det svenske
> sykkelbladet Kadens har jeg lest at noen trekker Pico Veleta i tvil
> som høyest gjennom å hevde at veien ikke kan regnes som asfaltert).
> Asfalten er riktignok ikke spesielt godt vedlikeholdt, det er riktig,
> men det var ingen problemer å sykle på racer. Vi la til vår glede også
> merke til at det var brøytet der, noe vi så ved de snøflekkene som det
> nå begynte å bli flere av.

Ved 2750 moh delte imidlertid veien seg, og
> det viste seg at brøytingen fortsatte i feil retning, inn mot noen
> serveringssteder i skianlegget. Straks etter måtte vi av sykkelen for
> første gang, og bar den over et tjue meter langt snøparti. Snart kom
> snøpartiene tettere og tettere, og ved 2900 moh var det mer bæring enn
> sykling. Vi forsto nå at dette gikk gale veien i forhold til å nå
> toppen. Sykkelsporene som vi hadde sett i de første snøflekkene, var
> borte for lengst. Men ok, sa vi til oss selv, 3000 moh er jo også noe
> som er utenfor rekkevidde i det daglige. 3000-skiltet fant vi aldri -
> det må ha ligget nedsnødd. Etter lenger tids bæring - sykkelsko i snø
> er ikke noe for "amatøra" - og det går ikke fort - og særlig ikke
> etter så mye stigning og i en slik høyde - konfererte vi kartene våre
> og så at vi var rett ovenfor den nest øverste skiheisen, på 3100 moh.
> Jeg hadde gjerne båret sykkelen helt til topps denne fine dagen, jeg,
> men vi var på overtid i forhold til de som ventet i Granada, og både
> Olav og jeg følte oss rimelig sikre på følgende konklusjon: Ingen
> hadde vært høyere i Europa på landeveissykkel så langt i 2008.
> Postscript: Fra det astronomiske observasjonstårnet og ned hadde vi 36
> km. og 2000 muh sammenhengende på kremasfalt. Ikke slitsomt, bare
> himmelsk.

> Postscript 2: Pico Veleta får først og fremst sin poengsum gjennom å
> være det den er, som altså er veldig høyt og brutalt langt. Ingen med
> seriøs interesse for bakker kan unngå å drømme om å ta denne. Samtidig
> går det ikke an å legge skjul på at karakteren gies på grunn av
> nettopp dette - bortsett fra de siste tusen moh er ikke dette noen
> eksepsjonell sykling. 2700 moh på en stigning er allikevel så rått at
> det må bli høyt opp på 90-tallet - den går altså inn på tredjeplass
> blant mine besyklinger, bak Trollstigen (99 poeng) og Aursjøvegen fra
> Eikesdal (98 poeng).
>
> *Torsdag 1/5: Nerja (0 moh) - Frigilina (400 moh) - "Øvre" Frigilina
> (500 moh)
> Fakta: Stigning 500 moh, lengde 7 km., snittlutning 7 %.
> Karakter: 66 poeng.
> *Utpå ettermiddagen dagen etter Picoen dukket Olav opp ved bassenget
> kledt i fullt sykkelutstyr. "En kort tur før middag", sa han. "Ok, jeg
> blir med", sa jeg, og fortet meg opp og skiftet. Jeg møtte han igjen
> nede ved resepsjonen. "Stryketråkk opp til Frigiliana", sa han.
> "Særlig", sa jeg. Men han mente alvor. Veien opp til fjellbyen
> Frigiliana tar opp fem hundre meter utenfor sentrum av Nerja, og
> starten går i fem prosent rett frem-/ oppover kun avbrutt av diverse
> rundkjøringer til veien har krysset autostradaen ved ca. 150 moh. -
> mao kjedelig. Vi tok det som oppvarming. Så la Olav ned på tyngste gir
> og tråkket avgårde med noen avsindige omdreininger. Ok, styrketråkk er
> totalt uaktuelt, men jeg kan jo trene litt intervall sånn på "liksom",
> bestemte jeg meg for. Og det er jo selvsagt takknemlig å sykle
> intervall i forholdsvis bratte bakker mot en som sykler styrketråkk.

> Veien opp mot Frigiliana er nå riktig fin (les: begynnelsen på
> Vestoppfarten), og fordeler seg i to naturlige seks minutters
> intervaller avbrutt av en nedoverbakke opp til toppen av sentrum av
> Frigiliana (anbefales å sykle inn i byen, fremfor hovedveien som går i
> bue under). Og man klarer jo faktisk ikke å holde tilbake, når man har
> så fine omgivelser. Olav, som hadde kommet ned et par dager før meg og
> syklet her før, yppet så til enda et drag, på oversiden av Frigiliana.
> Der var det plutselig veldig mye brattere, tror vi snakker om en kneik
> på femten, seksten prosent som gikk over i to serpentinere. Var en
> smålubben tolvåring som dinglesyklet på letteste gir på en tvilsom
> terrengsykkel oppe mellom den første og andre serpentineren, som
> snudde seg og så meg femti meter bak, og prøvde å gire ned og henge
> seg på. Olav, som kom styrketråkkende litt senere, rapporterte om en
> gutt i meget stor åndenød.
>
> *Lørdag 3/5: (Nerja -) Torrox Costa (0 moh) - Competa (675 moh)
> Fakta: Stigning: 700 (800) moh, lengde 15 km., snittlutning 4.7 %
> Karakter: 72 poeng.
> *Ble inspirert av å ha lest at det skulle være en religiøs festival i
> Competa denne dagen, og i og med at resten av familien ikke delte
> nyskjerrigheten, syklet jeg alene avgårde for å sjekke. Ruten gikk en
> mil flatt langs kystveien innover mot Malaga - meget behagelig
> sykling, må jeg tilstå. Ved Torrox Costa tar veien mot Competa 90'
> rett inn i landet - først rett opp og forbi de obligatoriske
> rundkjøringene før man har krysset autostradaen. Så passerer veien
> vest for og på nedsiden av den vakkert beliggende (og kritthvite)
> småbyen Torrox (150 moh), som ligger vakkert klumpet over en liten
> åsrygg til høyre for veien. Var inspirert og kjørte helt på terskel
> fra bunn uten å være helt klar over hva som ventet. Det gikk jevnt og
> bratt oppover i ca. 7 % (som så ofte i Spania???), og pulsen og
> asfalten og veien og stigningen og omgivelsene og alt var med meg.
> Ikke spesielt spektakulert, et litt grønt og litt tørt dalføre som man
> gradvis kom dypere inn i og høyere opp i, men mye finere enn opp til
> Skistua f.eks. Bånn guffe og ekstatisk flyt opp til 600 moh. - der
> snudde plutselig både dalen og veien til høyre og begynte å gå nedover
> i fire, fem kilometer, før den snudde i et pass og gikk bratt oppover
> 2 km. med omtrent ti prosent stigning. Men da hadde jeg fått skuddet.
> Competa lå veldig merkelig til - du så ikke byen i det hele tatt fra
> den siden jeg kom, før man bikket over åssiden etter de to km og så lå
> den forholdsvis store fjellbyen i skråningen bak den. Igjen eventyrlig
> mye maurisk innflytelse og påminnelse om hvor kort det er til Afrika.
> Jeg syklet inn i byen fra oversiden og sikksakket meg ned gjennom
> uforutsigbare bysmug før jeg fant en plaza i nederste del av byen (ca
> 120 muh lavere) der jeg tok en brus og et kakestykke, før jeg satte
> kursen mot Nerja igjen. Den løsslupne religiøse opptoget, som vi som
> har lest Asterix hadde visse forventinger til, så jeg ikke noe til
> (men det opplevde vi i Torre del Mar dagen etter).
>
> *Onsdag 7/5: Jete - Mirador Cobra Montes (1330 moh)
> Fakta: Stigning: 1200 moh, lengde 20 km, snittlutning 6 %
> Karakter: 89 poeng
> *Denne lar seg sykle fra Nerja i en lengre økt. Jeg kjørte imidlertid
> to mil fra Nerja til Almunecar og tok en mil rimelig flatt inn i
> landet til den lille byen Jete (132 moh) og parkerte bilen der.
> Landskapet i dette området er det temmelig ugjestmildt sammenlignet
> med de skogkledte høydedragene lenger inn i landet, både i Alpejurras
> og på nordsiden av Sierra Nevada. Når man ser landskapet, gir det
> derfor mening at den siste landsbyen på denne fjellovergangen passeres
> etter 300 moh. Igjen snakker vi om en syv, åtte prosents bakke ut fra
> Jete gjennom fjellbyen Otivar. Straks etterpå får faktisk landskapet
> et sterkt fjellvegetasjonspreg, med lave buskvekster og
> blomstervekster - men uten å bli direkte karrig, slik det er helt ute
> ved kysten. Men når man begynner å få tanker om at denne syklingen
> ikke er så ulik norske fjellstigninger, får man plutselig slike ting i
> trynet som en grisefarm på 800 moh eller en bøkeskog på 1100 moh. Men
> i hovedsak så var dette den stigningen som minnet meg mest om norske
> stigninger.
Ut fra Otivar ble det med en gang vildt, og veien beveget
> seg opp rundt et dalføre fra 350 moh til 600 moh. Inn høyt oppe i
> skråningen til det bredere dalføret vi befant oss i - og for meg som
> syklet litt uvisst hvordan ting ville bli videre (bortsett,
> naturligvis, at jeg visste høyden jeg skulle ende på). Men ved 750 moh
> fikk man plutselig er urovekkende, "norsk" skue - veien som virkelig
> hang oppe i noen bergvegger flere hundre moh lenger oppe. Jeg syklet
> gjennom fire lange serpentiere før vi kom til det partiet jeg hadde
> sett nedenfra. I veibanen her var det fullt av navnet på syklister -
> særlig navnet Calvente gikk igjen, men mange andre navn også. Det var
> ingen av de store navnene - og navnene var også lett utvasket - men
> jeg tipper Vueltaen har gått opp hit en gang eller flere. Har ikke
> fått sjekket opp det, men uansett fungerte dette oppmuntrende etter en
> drøy times bakkesykling som antagelig hadde vært i sone 3 som det
> heter (hadde vært litt slakk siden Competa-turen, vondt i halsen mm,
> så jeg presset ikke opp her).

> Det sykkelrittet har antagelig endt opp akkurat på "kanten av klippen"
> (1200 moh) - der er det plutselig et mildere område med en liten
> bøkeskog - og - av alle ting - en nedlagt bensinstasjon. Jeg hadde vel
> blitt passert av to, eller kanskje tre, biler på veien opp, og det sto
> rimelig klart for meg at å ha prøvd å anlegge en bensinstasjon her
> måtte ha vært et utslag av overdreven optimisme. Etter bøkeskogen blir
> det brått fjellandskap igjen. Veien går nå slakt (og til dels bratt)
> nedover noen kilometer, før de siste tre dramatiske kilometrene opp
> mot Mirador Cabra Montes. Her er proporsjonene store, og veien har
> definitivt et "norskt" preg av å være en vei der "ingen skulle tru at
> nokon kunne køyra". Mange hundre meter høye kalksteinsklipper både på
> oversiden og nedsiden av veien gjør dette til en kremavslutning på en
> stigning som bare blir bedre og bedre mot toppen!
> Postscript: Men i sammenligning med Nalfarhøgda kom den til kort (opp
> fra Aurland, i hvert fall, den har jeg gitt 92 poeng - men den slår
> Nalfarhøgda opp fra Lærdal, den ligger på 83 poeng).
> Postscript 2: (og PS): Denne har mer alminnelig trøndersk asfalt.
>
> Konklusjoner kan trekkes i mange ulike retninger, men jeg vil i denne
> sammenheng først og fremst rose "støtteapparat" (som ga god support,
> ikke minst i de krevende stigningene i Alpejurras), de spanske veiene
> (aldri hatt så intens følelse av asfalt), Olav og Anne-Cesilie m. fam.
> (hyggelig å reise med dere - Molde Challenge og Patti Smith neste),
> Nerja og "Capistrano Village" (perfekt i mine øyne, nedroet, god mat,
> bra folk), osv, osv...
>
>
> Vennlig hilsen
>
> Hendrik Storstein Spilker
> Sportsdirektør
> Ramme Alvor SK
>
>

Sportsklubben for deg som bare vil ha det gøy sammen med oss.

 sitemap
Admin